oppsummering 2012

Oppsummering 2012

Når jeg satt og ventet på forrige nyttår og tenkte løping. var det bare de 4 løpene jeg hadde deltatt i som var i tankene, 1 maraton, 1 halvmaraton, 1 10 km og et bakkeløp og prøve og sette pb i de 3 første og gjennomføre bakkeløpet med familien.

De første månedene fortsatte jeg som før trente 2-3 ganger i uka alene, i fast løype som enkelte ganger ble løpt flere ganger. I mars tok jeg "mot" til meg og møtte opp på trening med Treningscamp.

Tidligere hadde jeg følt jeg ikke var i god nok form til dette, men merket at dette virkelig er et lavterskel tilbud. Her var det løpere fra alle nivåer fra under 3 timer på maraton til bare for mosjonens skyld.

Klar for sentrumsløpet

Jeg rakk to intervall økter i parken før Sentrumsløpet, det var det første løpet jeg var med i der jeg møtte andre, og varmet opp med de. Så forberedelsene følte jeg ikke kunne vært bedre, men var nok fremdeles litt for urutinert i løp og åpnet for hardt igjen (som alle løp året før). Så det ble 3 min dårligere en pb. Da var det bare sette seg ned og finne noe positivt (det måtte vel være noe). Jeg løp lengre før jeg sprakk i år enn i fjor, jeg følte det var  moroer og være med, var det jeg kunne ta med meg videre.

Etter noen flere intervaller i parken, våget jeg på mandagsøkt, det er oppmøte ved Bakkekroa og ender ved Tryvannstårnet. Dette ble en økt som var moro få med seg, var passe hard opp så løp vi lett ned sammen etterpå. Ble veldig sosialt og ble pratet masse løping, og tips om løp ble utvekslet. Det førte til at det ble mange løp jeg aldri hadde tenk på som måtte testes. Det ble Ryeløpet i kongeskogen, St hansgaloppen, Nordmarka halvmaraton samt Nordmarka skogsmaraton som var planlagt fra før. Var moro se hvor mange som kan arrangere løp i Oslo, for alle løp var perfekt tilrettelagt for løperene.

Lykkelig ferdig med skogmaraton

Mine beste minner fra disse løpene, er løpene i Nordmarka.

Først skogsmaraton der de var flere fra Treningscamp med, så tok følge med noen av disse de første 17 km, før jeg måtte slippe. Men bena kjentes bra ved vending og videre et godt stykke. Hadde lært litt av og trene med andre,(hold deg til ditt tempo ikke stress) Men kjente det godt etterhvert, men da kunne jeg bare sjekke klokka og se at jeg lå veldig godt an til pb. Da jeg passerte 37 km var jeg helt sikker på at det ble ny pers så da var alt bare fryd og gammen. Så noen godt foran meg når det var ca 1,5 km igjen,og tenkte at de kommer garantert ville komme foran meg, men holdt mitt tempo hele tiden,og merket når det var 500 meter igjen at jeg tok raskt innpå. Økte da tempoet og klarte spurte forbi de de siste 50 meterne.

På halvmaraton var innstillingen min at jeg skulle gjennomføre, da jeg ikke hadde gjennomført så mange løp over 20 km, og at det var det 3 løpet mitt på 14 dager (1 maraton, et på 14,5 km så denne halvmaratonen). Åpnet i greit tempo og løp sammen med et par fra treningscamp. Den ene debuterte på løp generelt,så jeg bestemte meg for og løpe med henne og hjelpe henne frem. Hun ble litt sliten når vi kom til bakkene etter vending og ga meg beskjed om og fortsette mitt løp. det ble min første halvmaraton under 2 timer, og hun som debuterte kom seg også godt under 2 timer.

Løper i mål på langøyene under øyakarusellen

Sommeren er rolig på løpsfronten, men å få løpe sammen med andre er ikke noe problem. Sognsvann rundt medsols arrangerer løp hver onsdag, og har øyakarusellen. Den siste var mitt første bekjentskap med disse arrangørene. Det var uhøytidelige løp med masse sosialt før og etter. Heming (SRM himself) lager jo alltid liv der han er. Ble noen turer opp rundt Sognsvann også, spesielt ukene før Oslo maraton. Når jeg så de trengte flere med for og arrangere var jeg ikke i tvil om at jeg måtte melde meg, kunne ikke risikere at de ikke kunne arrangere disse løpene mere. For det er et miljø som er åpent og inkluderende uansett nivå. Mange av løpene i Oslo har samme arrangører,så derfor syns jeg det er hyggelig og kunne hjelpe til.

i samtale før start på halvmaraton

På høsten var hovedmålet og egentlig det eneste målet halvmaraton under oslo maraton, det gikk over all forventnig. Helgen etter skulle hele familien ta seg opp oslos bratteste.Det var en fin opplevelse,tungt,men fint.

Barna på tur opp første del av Wylerløypa

I februar spurte kona om jeg ikke skulle melde meg på 50 km inne på Bislett. Er du gal sa jeg. Det var to grunner til det, først 91! runder nede i tunnelen der, så var det ut fra plakatene nede rundt Bislett tidsbegrensing på 3:30. På sommeren kom jeg over et løp på kondis.no, det røde huset backyard, der man skulle løpe runder på 6,5 km med start hver hele time, klarte du ikke starte neste runde var du ute. Der traff jeg masse ultraløpere og pratet om bislett 24 timers, de avskrekket meg en god del. dermed var det negative med 91 runder glemt, så da meldte jeg meg på 24 timers på bislett. Burde vel bli mere enn 91 runder det? Det gikk ikke helt som håpet.

Mens jeg enda var frisk og rask under 24 timers

Men det førte til at jeg fant ut ultaløp var gøy. Siden jeg hadde hørt at Romerike ultraløper klubb var en bra klubb med veldig godt miljø,meldte jeg meg inn der.Ser nå fram til mange lange løp og treningsturer sammen med klubben.